Mattilsynet Design

Slik skriver vi ​

Mattilsynet skal være én aktør og kommunisere helhetlig. Derfor har vi laget en felles språkprofil.

Ingress ​

  • Ingressen skal være kort og konkret. Hold den på 160 tegn (med mellomrom) eller færre.
  • Ingressen skal inneholde hovedbudskapet i artikkelen, og det skal være tydelig hvem innholdet gjelder for.
  • Ingressen skal være i én bolk. Ikke del den opp i flere avsnitt.
  • Det er ikke mulig med lenke i ingress på nettsidene.

Søket på mattilsynet.no viser ingressen i trefflisten når noen søker. Google henter som oftest ingresser som visningstekst på søkeresultatsiden.

❌ Unngå

Newcastlesyke har tidligere blitt påvist på flere duer på Østlandet. For å hindre smitte til tamme fugler har det vært en rekke restriksjoner for tamme fugler i 34 kommuner på Østlandet. Det er ikke funnet flere smittetilfeller den siste tiden. Mattilsynet opphever derfor alle restriksjoner fra og med 21. mars. Smittevern er fremdeles viktig. Det kan fortsatt komme endringer i tiltak og restriksjoner på kort varsel, da vårtrekket øker faren for fugleinfluensa.

✅ Anbefalt

Alle restriksjoner på Østlandet oppheves fra og med 21. mars. Det kan komme tiltak og restriksjoner på kort varsel, da vårtrekket øker faren for fugleinfluensa.

Brødtekst ​

  • Ikke gjenta det som står i ingressen.
  • Skriv det viktigste først. Ikke begynn teksten med tung bakgrunnsinformasjon.
  • Bryt opp teksten med beskrivende mellomtitler. Løft frem temaer, konklusjoner, frister eller viktige beskjeder. Formuler gjerne en hel setning for å gjøre informasjonen så presis og nyttig som mulig.
  • Et avsnitt bør være maksimalt fem–seks setninger.

Regelverkshenvisning ​

  • Ikke start setningen med en henvisning til regelverket, men plasser henvisningen til slutt.
  • På nettsidene henter vi automatisk inn regelverk fra Lovdata under veiledningen. Da er det ofte ikke nødvendig å henvise i teksten.

✅ Anbefalt

Det er forbudt å omsette næringsmidler som ikke er trygge. Etter siste forbruksdato skal et næringsmiddel anses for ikke å være trygt. Dette følger av matloven § 16 og artikkel 24 i forordning (EF) nr. 1169/2011. Forordningen er gjennomført i matinformasjonsforskriften.

❌ Unngå

I henhold til matloven er det forbudt å omsette næringsmiddel som ikke er trygt. I matinformasjonsforskriften, jf. forordning 1169/2011, art. 24 står det at etter siste forbruksdato skal et næringsmiddel anses for ikke å være trygt.

Setninger ​

  • Varier setningslengden, men bruk flest korte setninger.
  • Sett punktum ofte. Prøv å dele opp kompliserte setninger som har forbehold eller tillegg.
  • Si det viktigste først.
  • Bruk aktive setninger. Hvem gjør hva?

✅ Anbefalt

Denne setningen er under 15 ord og er enkel å forstå.

Ord og uttrykk ​

  • Bruk konkrete og vanlige ord og uttrykk som målgruppen(e) kjenner til.
  • Korte ord er lettere å lese, og sammensatte ord kan ofte skrives om.
  • Faginnhold skal være forståelig – også for folk som ikke er eksperter.
  • Vi forklarer faguttrykk slik kan alle forstå innholdet. Vi kan:
    1. lenke til en definisjon (dette kan også være en ekstern side)
    2. legge til en forklarende definisjon i selve teksten før eller etter at vi har brukt uttrykket

💡 Legg merke til:

  • Vi bruker ikke “herunder” – finn et annet passende ord (deriblant, med, inkludert…)
  • “I forhold til” betyr alltid “sammenlignet med”. Ikke bruk “i forhold til” som tekstbinder, men velg heller tradisjonelle uttrykk som “når det gjelder”, “med tanke på” og liknende. Aldri bruk “i forhold til” med mindre du sammenligner med noe.
  • Se også oversikt over vanlige skrivefeil (Korrekturavdelingen.no)

Forkortelser ​

  • Vi skriver ut hele ordet; Skriv “for eksempel” i stedet for “f.eks”.
  • Når vi skriver ordet helt ut, sikrer vi bedre tekstflyt for alle, og bedre opplevelse i skjermlesere.
  • Unntak: På knapper (knappetekster) kan det være behov for å bruke forkortelser, men det er bare i spesielle tilfeller.
  • Vi forklarer forbokstavsord (akronymer) første gangen det brukes hvis det skal brukes flere ganger.
  • Bruk store bokstaver når du skriver forbokstavsord.

✅ Anbefalt

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

Lenker ​

  • Lag bare lenker som brukeren har behov for.
  • Ikke send brukeren ut av teksten med mindre det er helt nødvendig.
  • Ikke lenk til samme innhold flere ganger i samme tekst.
  • Lenker bør stå fritt, helst på sin egen linje.
  • Lenker i løpende tekst forstyrrer leseflyten. De er også vanskelige å klikke på for brukere med motoriske utfordringer.

Lenketekster ​

Lenketeksten skal fortelle brukeren hvor lenken fører og hva hun finner der.

✅ En god lenketekst

Utheving av tekst ​

Fet (bold) ​

Vi bruker fet tekst når vi skal utheve ett eller flere ord (helst ikke hele setninger). Ikke bruk fet tekst i stedet for overskrift.

Eksempel

Reglene gjelder for alle, unntatt for personer som er under 18 år.

Kursiv (italic) ​

Vi bruker kursiv (og stor forbokstav) når vi gjengir latinske navn på dyr, planter m.m. Vi bruker også kursiv for å utheve titler på bøker, artikler og lignende.

Eksempel

Echinococcus multilocularis

Anførselstegn ​

Vi bruker anførselstegn ved direkte sitat og utdrag fra andre tekster. Vi bruker også anførselstegn når vi vil omtale et ord eller begrep, for eksempel for å forklare det nærmere.

Eksempel

“De mest alvorlige, smittsomme sykdommene er sjelden hos geit i Norge, og andre helseutfordringer er vesentlig redusert de siste årene.” (vetinst.no)

Med “helsesertifikat” mener vi…

Store bokstaver (versaler) ​

  • Vi bruker store bokstaver i dokumenttyper (Eksempel: Se oversikten over skriveregler (DOC)) og i forbokstavsord - både egennavn og fellesnavn (Eksempel: WOAH, EØS, PC)
  • Bortsett fra dette bruker vi ikke store bokstaver til å utheve tekst. Store bokstaver oppfattes som roping.

Understreking ​

  • Vi bruker ikke understreket tekst.
  • Unntak: Lenketekst er automatisk understreket.

Spesialtegn ​

Bindestrek og tankestrek ​

  • Bindestrek brukes til å binde sammen ord og forkortelser.
  • Tankestrek brukes ved innskudd og tilføyelser, direkte tale, tall, tid og rom
  • Det er enklere for skjermlesere å lese opp ord enn tankestrek. For eksempel er “fra 15.00 til 18.00” bedre egnet for skjermleser enn “1500–1800”.

✅ Eksempel på bruk av bindestrek

Oslo-legen, PDF-er, EU-forordning, PC-er.

✅ Eksempel på bruk av tankestrek

5.–7. trinn. Klokken 19.00–20.00. Vi sår frøene i perioden februar–mai.

Skråstrek ​

  • I sammenhengende tekst er det best å unngå skråstrek, særlig hvis det er uklart hva tegnet skal stå for.
  • Skriv heller “eller” eller “og” dersom det er det du mener.
  • Når minst ett av alternativene består av to eller flere ord, skal det være mellomrom før og etter skråstreken.

✅ Eksempel med ett ord

Ja/nei

✅ Eksempel med to eller flere ord

Kommer / kommer ikke

Utropstegn ​

  • Utropstegn bruker vi ikke. Unntaket er i våre sosiale kanaler og interne kanaler.

Spørsmåltegn ​

  • Vurder om du skal stille et spørsmål til brukeren, eller om du skal gi svaret.
  • Det kan være naturlig å bruke spørsmålsformen enkelte ganger, og da bruker vi spørsmålstegn:

✅ Eksempel alternativ 1:

Hva er kravene for foodtrucks og matvogn?

✅ Eksempel alternativ 2:

Dette er kravene for foodtrucks og matvogn.

Stil og tone ​

Når vi skriver, er vi:

  • hjelpende. Vi skriver tekster som er enkle å forstå, slik at det er enklere å gjøre rett.​
  • tydelige. Vi er tydelige på hva brukeren må gjøre og hva dette betyr for hen.​
  • relevante. Vi trekker frem det som er relevant for målgruppen, og utelater resten.

Henvend deg til leseren ​

Den som leser teksten din er alltid en person. Bruk personlige pronomen som "du" til enkeltpersoner og "dere" til grupper og virksomheter. I tekster til virksomheter er det greit å variere med navnet eller betegnelsen på virksomheten.

Få fram hvem som er avsenderen i teksten. Det gjør du ved å bruke "vi" eller "Mattilsynet". Introduser Mattilsynet tidlig i teksten, og varier deretter med "vi" og "Mattilsynet".

Hvis teksten har flere ulike mottakere, kan en direkte henvendelse skape tvil om hvem "du" eller "dere" er. Dette kan du løse med formuleringer som "du som vannverkseier".

Lag aktivt språk med verb ​

Gjør setningene aktive ved å bruke verb i stedet for substantiver. Vær bevisst når du bruker passive former av verb. Ofte er det tydeligere hvem som skal gjøre hva når du bruker aktiv form.

✅ Anbefalt

Vi ber om at dere sender oss rapporten.

❌ Unngå

Vi ber om oversendelse av rapporten.

✅ Anbefalt

Dere må oppdatere risikovurderingen.

❌ Unngå

Virksomheten bes oppdatere risikovurderingen.

Bruk den konkrete formen av substantiv ​

Bruk den mest konkrete formen når du skriver substantiver.

✅ Anbefalt

Send inn skjemaet i MATS.

❌ Unngå

Send inn skjema i MATS.

✅ Anbefalt

Mattilsynet utarbeider en rapport om tilstanden.

❌ Unngå

Mattilsynet utarbeider rapport om tilstanden.